Hvis det ikke kan repareres, rehabiliteres, ombrukes, ombygges, gjenvinnes eller komposteres, så bør det omprosjekteres, begrenses eller forbys.

– Fritt oversatt, etter Pete Seeger

a door

Vi tilbyr

Gjenbrukbar AS består av en arkitekt med lang fartstid som forsker og miljørådgiver og en byggmester med solid praktisk erfaring fra oppsetting av småhusbebyggelse samt byggforvaltning.

Vi kan tilby rådgiving og kursvirksomhet, utredninger innenfor sirkulær byggøkonomi, bistand i innovasjons- og utviklingsprosjekter samt prosjektering av ombrukbare løsninger for bygg og byggevarer.

I tillegg kan Gjenbrukbar AS tilby gjennomføring av mindre byggeoppdrag innenfor småhussegmentet med fokus på ombruk og ombrukbarhet.

Laft

Hvorfor gjenbruk?

I tidligere tider, med trangere økonomi og mer begrenset tilfang av ulike materialer og byggevarer, ble både hele bygg og enkeltkomponenter utnyttet og gjenbrukt så langt og lenge det lot seg gjøre. Selv gammel spiker ble rettet ut, tatt vare på og brukt på nytt. Industriell masseproduksjon av byggevarer har bidratt til at gjenbruk gradvis er blitt ulønnsomt.

Byggebransjens lite bærekraftige «bruk og kast»-praksis er egentlig et ganske nytt fenomen. Vi ønsker å gi vårt bidrag på vei mot, eller tilbake til, en mer sirkulær byggøkonomi der også framtidig gjenbruk muliggjøres ved å sørge for at det vi bygger i dag kan gjenbrukes i morgen. Ikke fordi gjenbruk nødvendigvis lønner seg økonomisk, men fordi vi mener at en sirkulær tankegang peker fram mot en bedre forvaltning av både fornybare og ikkefornybare ressurser.

Spirokledning

Gjenvinning, ombruk og oppsirkulering

Begrepet gjenbruk rommer alle former for ny bruk av en byggevare, herunder materialgjenvinning ved omsmelting eller knusing. Ombruk begrenses til ny anvendelse av produktet i sin mer eller mindre opprinnelige form, slik at materialressursene i større grad bevares uten energikrevende bearbeiding. I et klima- og miljøperspektiv er derfor ombruk å foretrekke framfor gjenvinning der det er mulig. Med oppsirkulering menes prosesser der brukte komponenter omdannes til nye produkter, ofte med nye bruksområder og nye arkitektoniske uttrykk.

Foto: Kirstine Autzen

Fagverk bygget inn i mur

Ombrukbarhet og endringsdyktighet

All industriell produksjon av byggevarer innebærer en miljøbelastning i større eller mindre grad. Dersom materialene er bestandige og kan bevares og vedlikeholdes i bygg A – eller ombrukes i bygg B – i hele sin tekniske levetid, vil materialets funksjonelle levetid forlenges og dermed bedre forsvare miljøbelastningen fra utvinning og produksjon.

Et byggs endringsdyktighet er egenskaper som tilrettelegger for endringer som man forventer at vil oppstå i løpet av byggets levetid. Ombrukbarhet innebærer at byggevarer har egenskaper som gjør at de enklere kan demonteres og utnyttes som ressurser også etter første gangs bruk.

Vegg av stavneblokk

Gjenbruk i teori og praksis

Utsagnet «Det er billigere å rive og bygge nytt enn å rehabilitere» er forholdsvis vanlig å høre som et argument for å rive noe, gjerne uten at det er gjort noen nærmere økonomisk vurdering av de to alternativene. Imidlertid er det som regel bedre ressursforvaltning å rive minst mulig, og derved også bygge minst mulig. Et økende antall livsløpsanalyser av ulike byggeprosjekter viser at rehabilitering av eksisterende bygningsmasse i de aller fleste tilfeller vil gi minst utslipp totalt sett.

Både innen EU og i Norge strammes nå rammevilkårene inn i retning av bedre ressursforvaltning knyttet til byggematerialer. Teknisk forskrift tar noen skritt i form av krav til klimagassregnsskap og ombrukskartlegging, men henger på mange måter etter bransjen selv. Forbildeprosjekter med Breeam- og FutureBuilt-stempel setter nye standarder for hva man bør kunne forvente av miljøprestasjoner, og mange private og offentlige utbyggere etablerer egne miljøprogrammer med høye ambisjoner for ombruk av både hele bygg og byggevarer.

Hva vil vi?

Gjenbrukbar AS ønsker å jobbe for at de ressursene som inngår i dagens byggeri skal få en miljømessig forsvarlig levetid. Dette kan oppnås gjennom blant annet endringsdyktige planløsninger, begrenset variasjon i materialbruk, enkle komponenter med lang levetid og reversible forbindelser mellom komponenter og bygningsdeler. Prosjektering av sirkulære bygg har som mål at ressurser skal forbli i kretsløpet lengst mulig og på den måten forsvare miljøbelastningen ved fremstilling av materialene.

Vi ønsker videre å undersøke de muligheter som ligger i å gjøre ombruk av bygg, materialer og byggevarer til det foretrukne valg i ethvert byggeprosjekt. Et godt planlagt og gjennomført byggeprosjekt bør i praksis ikke generere avfall over hodet. Dette kan i dag synes som en umulig ambisjon, men det har ikke alltid vært det.

Kledningsplater

Om oss

Anne Sigrid Nordby

Anne Sigrid Nordby

  • Sivilarkitekt med doktorgrad i byggematerialers gjenbrukbarhet
  • Prosjekteringserfaring fra flere arkitektkontorer, med både private og offentlige byggeoppdrag
  • Drevet vitenskapelig forskning og publisering, og undervist ved NTNU, AHO mm.
  • Deltatt i en rekke innovasjons- og pilotprosjekter med fokus på miljøvennlig materialbruk og ressursforvaltning
  • Skrevet kronikker og webinnlegg om ulike aspekter ved bærekraft i byggebransjen, og mye brukt som foredragsholder der sirkulære byggeprosesser er tema
  • Jobbet som miljørådgiver i Asplan Viak med blant annet ombruksrådgiving i praktiske byggeprosjekter
Anders Gjermo

Anders Gjermo

  • Tømrer, byggmester og byggingeniør
  • Håndverkserfaring fra nybygg, tilbygg og påbygg samt rehabilitering innenfor trehusbyggeri
  • Jobbet som tømrer på Norsk Folkemuseum, og som byggmester i eget foretak Damhaug & Gjermo Bygghåndverk AS
  • Ansatt som bygningssjef i DNT Oslo og Omegn med ansvar for drift, vedlikehold og utvikling av betjente turisthytter
  • Erfaring med lavteknologiske og fornybare løsninger for energi, ventilasjon og sanitæranlegg i fjellet

Ting vi liker

Nyheter